I hvert fall i følge kalenderen, som altså viser lørdag 15. juni. Regnet pøser ned og levner lite håp om sommerlykke.
Men, jøss. Kravstorhet til side, og med beina plantet i virkeligheten: I går skinte sola godt - sånn i sinnet, om ikke annet. Hvorfor?
Jo, fordi en ren tilfeldighet førte til at jeg ble med for å levere ved hjem til Bettina, som jobber på Tunet. Der traff jeg hennes mann, som faktisk er en ordentlig hagevenn. I tillegg til en hyggelig omvisning i den vakre hagen de har, og en veldig entusiastisk hageprat omkring temaer, som inkluderte både sorter, klimaforhold og diverse tips, tok mannen likegodt frem en spade og gravde opp to store rotklumper med urter, som jeg kunne ta med tilbake og sette ned i drivbenkene.
Vi er nå lykkelige eiere av både en fin gressløk og en av mine absolutte favoritter - villige mynter. Jeg fikk gravd dem ned med det samme vi kom hjem. Ingen tid å miste - eller sjanser å ta! For, her oppe i fjellskrenten er det farlige forhold :)
Og litt seinere i dag kommer ei venninne på besøk. Ryktet, som har løpt foran henne, forteller at hun har med frø fra egen hage. Og forhåpentligvis skal vi få dem til å gro; planten det er snakk om å dyrke frem er en vakker, blå valmuesøster (Meconopsis betonicifolia), som altså også er en staude (kommer tilbake år etter år) - og er av de mest hardføre planter med sin harhetsgradering på 8!
 | |
| Slik ser en blå valmuesøster ut! |
