Kvistekapping og perfekt FLYT

På lørdag 19. mai mener jeg å ha oppnådd den absolutte forståelse av Flyt-skjemaet vi i driftslaget lærte om for et par uker siden.

Det begynte med at jeg bare skulle plante ei av de mange Lupin-røttene vi har fått fra Lindas hage nede i byen. Jeg hadde vært på topp-tur med tre bikkjer i forkant og var rimelig svett, så før jeg gikk i dusjen tenkte jeg det var lurt å bryne seg på rota, som lå der med lemmene til værs og nær led en tørkedød. Og fordi jo hele tomta er grunnet på stein, går det heller ikke an å stikke en spade i jorda før den "klank!" treffer en stein, det er til å bli svett av...

Vekk med villnisset! Nå er det at Csikszentmihailys teori om flytsonen blir opplevd i praksis av meg :)
"oppleves når lærings- og handlingsmulighetene er i balanse med elevens ferdigheter".

Rehab-behov for steingjerdet

Behov for straks-tiltak, er vel ord som beskriver best situasjonen omkring vårt gamle, og for tiden ikke så vakre, men likefullt ærverdige, steingjerde. Ikke vet jeg hvor lenge det har vært i den triste tilstanden det nå er, men at det begynte å rase ut en stein her og der for temmelig lenge siden, er jeg sikker på.

Et syn for guder, ikke sant?

Et steingjerde gir et betydelig bidrag til kulturlandskapet med økt trivsel for beitedyr (gir god le for vær og vind), langs steingarder kan det etableres mikroklima som er gunstig for varmekjære planter og insekter, og bygd på rette måten med et "stedegent" materiale sikrer man den naturlige estetikken i landskapet.

Et vakkert syn  for øyet, disse gamle gjerdene som ble bygget av steiner man fjernet ut av åkrer og jorder.

Dette hundreårgamle bildet er fra 1915, og viser en real arbeidskar som stolt poserer foran gjerdet han har ferdigstilt.

Vårt eget ærverdige steingjerde trenger nok både to og fire flittige hender og masse tålmodig kjærlighet før det er fullstendig rehabilitert.

Men jeg er ganske sikker på at det skal la seg gjøre å få orden på steingjerdet vi har her på haugen også.

Akkurat her er det værst, steinmuren nedenfor flaggstanga har så absolutt sett bedre dager.

Det var en gang...... Ei trapp....

Noe av steingjerdet er fremdeles i god stand, og nå  skal vi ta fatt på restaureringen - snart, håper jeg.

Gode lenker

Vi er selvsagt ikke verdens beste hageblogg.
Det finnes flust av dem der ute, og ganske mange dyktige skribenter som gjerne også har gartnerbakgrunn.
Vi leser og lærer (prøver og feiler) og vil gjerne anbefale andre å gjøre det samme. For - hagearbeid er faktisk en supertakknemlig jobb;  med lite innsats kommer masse resultater. Og inspirasjon!

En veldig bra portal med pekere til andre hageblogger finner bl.a. her:

En kjempebra veiviser til norske hageblogger

Priklinger og omplanting

Noen dager etter såing begynner det å spire...
Og med det kommer masse (hyggelig) arbeid.
Noen av frøene er nemlig så små at "den smarte måten" å så på nær sagt bare består av at man strør de bittesmå frøene over jorda, mens hånden er i bevegelse - og deretter dekker frøene med jord - mens man håper på det beste.
Noe som i denne sammenheng betyr at man helst ser at frøene er godt nok spredt til at selve priklinge-arbeidet ikke forårsaker for mange frustrasjoner. Spiren på bildet under er forholdsvis stor, det skulle gi en viss pekepinn.

Ikke alle planter skal prikles, vi skal også ha f.eks. erteblomster i hagen her på haugen, og de skal sås direkte på friland etter at faren for nattefrost er over.  
Så tilbake til arbeidet med å prikle om disse små plantene som nylig har spirt:
Det er den første omplantingen som heter "å prikle". Det vil nemlig si å plante disse bittesmå frøplantene av basilikum, timian, sitrongress osv. over i egne potter.

Det er flere grunner til at man gjør det på denne måten, ikke bare er det plassbesparende å så frøene f.eks. i de minidrivhusene vi har stående til forkultivering inne i stuen, vi trenger straks mer plass når så mange spirer skal ha egne potter å vokse i - før de endelig plantes ut i krydderurtehagen ved siden av stabburet.

Større frø, og frø med ømtålige røtter er det bedre å så direkte i egne potter fra start av. Det har vi gjort med solsikkefrøene, f.eks. Å prikle vil altså si å forflytte de små frøplantene fra der hvor de ble sådd - og over i nye potter med mer plass og mer næringsrik jord.
(Kilde: http://moseplassen.com/2008/02/hvordan-prikle)

Sånn ser det pr. dags dato ut i TV-stua der alle spirene står til forkultivering, noe er ennå ikke spirt, men vil nok komme til å spire i løpet av uke 19.
               

De tre sorte, store pottene i forkant er Dalia'er som ble plantet av overvintrede røtter like før helgen.

Her er foreløpig det som skal utgjøre en stolt urtehage litt utpå sommeren; basilikum, oregano, sitronmelisse, peppermynte, sitrongress, m.m.

Agurkurtene er nylig priklet om i egne potter, de vokser kjempefort og skal bli ganske store. De settes ut på verandaen daglig for å herdes slik at de tåler solskinn, vind og kulde bedre.

Vi har e-postadresse!

Hvis du har ideer, eller vil sende inn bilder, eller vil formidle noe annet, som du mener ikke passer inn under kommentarer, kan dette selvsagt gjøres pr. mail.
Adressen er:

hageblogg@gmail.com

Takk for interessen, vi er glade for å høre om absolutt alt dere måtte ha på hjertet.

Ups! - Litt KRISE

Kom mai du skjønne milde, synger vi.

Så kom første mai og skinnende sol, og etter en litt sein morgensamling dro en hel gjeng på klatretur, og litt senere på formiddagen dro stort sett resten av huset ned til Lillehammer sentrum for å se på tog og høre appeller. Jeg og noen få andre valgte å "holde fortet" her oppe på haugen. Litt deilig i grunnen, for selv om jeg er sosial - så merkes det at man tilbringer stort sett all tid i et stort, energisk fellesskap.
Og nå kommer krisen! For: jeg skulle bare kikke raskt på frøene som var plantet noen dager tidligere, og se hvilke av sortene som hadde grodd mest, da jeg oppdaget dette: Mugg! Vrææææl!
Krise! De første tankene som raste gjennom hodet var av type Katastrofescenarioer Light. Jeg vil jo ikke være ansvarlig for at folk blir syke, bare for at de har spist uskyldige, velsmakende krydderurter - som i stedet for gir oss mystiske mugg-sykdommer. Årsaken til dette vrælet var enkel: plastfolien som dekket begeret hadde ikke sluppet nok oksygen gjennom til de plantene dette gjelder, selv om det var laget huller i plasten. 
Jeg tok affære umiddelbart og satte dem ut i sola, mens jeg undersøker videre om tre sorter må plantes på nytt igjen (dersom det er helseskadelig).
Bare så dere alle sammen vet dette: Det skal være helt trygt å spise alt i krydderurtehagen - når den tid kommer. 
Under ligger et bilde av "mugg-angrepet".

Det spirer!

Det spirer! Wow!
Og ikke tok det mange dagene, heller. 
Da jeg løftet på lokket og skulle sjekke i et av "plastdrivhusene" i går kveld fant jeg ut av det hadde gått veldig fort, og nå begynner jobben med å stikle og plante om spirene etterhvert som de vokser og krever mer plass.
Så langt har vi sådd følgende sorter:
Oversikt pr. Lørdag 28. April    
K R Y D D E R U R T E R
Anis -
Isop -
Gressløk -
Fennikelrot -
Dill - (sås på friland så snart vi har forbedret jorden)
Dill - (sås også på friland)
Agurkurt -
Rosmarin - står i kjøleskap til uke 20
Sitrongress -
Selleri stilk - 
Oregano gresk - 
Timian -
Sitronmelisse -
Basilikum rød -
Basilikum -
Kanelbasilikum -