Vi har fått både venner og gaver

Sommeren er her.
I hvert fall i følge kalenderen, som altså viser lørdag 15. juni. Regnet pøser ned og levner lite håp om sommerlykke.
Men, jøss. Kravstorhet til side, og med beina plantet i virkeligheten: I går skinte sola godt - sånn i sinnet, om ikke annet. Hvorfor?
Jo, fordi en ren tilfeldighet førte til at jeg ble med for å levere ved hjem til Bettina, som jobber på Tunet. Der traff jeg hennes mann, som faktisk er en ordentlig hagevenn. I tillegg til en hyggelig omvisning i den vakre hagen de har, og en veldig entusiastisk hageprat omkring temaer, som inkluderte både sorter, klimaforhold og diverse tips, tok mannen likegodt frem en spade og gravde opp to store rotklumper med urter, som jeg kunne ta med tilbake og sette ned i drivbenkene.
Vi er nå lykkelige eiere av både en fin gressløk og en av mine absolutte favoritter - villige mynter. Jeg fikk gravd dem ned med det samme vi kom hjem. Ingen tid å miste - eller sjanser å ta! For, her oppe i fjellskrenten er det farlige forhold :)
Og litt seinere i dag kommer ei venninne på besøk. Ryktet, som har løpt foran henne, forteller at hun har med frø fra egen hage. Og forhåpentligvis skal vi få dem til å gro; planten det er snakk om å dyrke frem er en vakker, blå valmuesøster (Meconopsis betonicifolia), som altså også er en staude (kommer tilbake år etter år) - og er av de mest hardføre planter med sin harhetsgradering på 8!

Slik ser en blå valmuesøster ut!

Kvistekapping og perfekt FLYT

På lørdag 19. mai mener jeg å ha oppnådd den absolutte forståelse av Flyt-skjemaet vi i driftslaget lærte om for et par uker siden.

Det begynte med at jeg bare skulle plante ei av de mange Lupin-røttene vi har fått fra Lindas hage nede i byen. Jeg hadde vært på topp-tur med tre bikkjer i forkant og var rimelig svett, så før jeg gikk i dusjen tenkte jeg det var lurt å bryne seg på rota, som lå der med lemmene til værs og nær led en tørkedød. Og fordi jo hele tomta er grunnet på stein, går det heller ikke an å stikke en spade i jorda før den "klank!" treffer en stein, det er til å bli svett av...

Vekk med villnisset! Nå er det at Csikszentmihailys teori om flytsonen blir opplevd i praksis av meg :)
"oppleves når lærings- og handlingsmulighetene er i balanse med elevens ferdigheter".

Rehab-behov for steingjerdet

Behov for straks-tiltak, er vel ord som beskriver best situasjonen omkring vårt gamle, og for tiden ikke så vakre, men likefullt ærverdige, steingjerde. Ikke vet jeg hvor lenge det har vært i den triste tilstanden det nå er, men at det begynte å rase ut en stein her og der for temmelig lenge siden, er jeg sikker på.

Et syn for guder, ikke sant?

Et steingjerde gir et betydelig bidrag til kulturlandskapet med økt trivsel for beitedyr (gir god le for vær og vind), langs steingarder kan det etableres mikroklima som er gunstig for varmekjære planter og insekter, og bygd på rette måten med et "stedegent" materiale sikrer man den naturlige estetikken i landskapet.

Et vakkert syn  for øyet, disse gamle gjerdene som ble bygget av steiner man fjernet ut av åkrer og jorder.

Dette hundreårgamle bildet er fra 1915, og viser en real arbeidskar som stolt poserer foran gjerdet han har ferdigstilt.

Vårt eget ærverdige steingjerde trenger nok både to og fire flittige hender og masse tålmodig kjærlighet før det er fullstendig rehabilitert.

Men jeg er ganske sikker på at det skal la seg gjøre å få orden på steingjerdet vi har her på haugen også.

Akkurat her er det værst, steinmuren nedenfor flaggstanga har så absolutt sett bedre dager.

Det var en gang...... Ei trapp....

Noe av steingjerdet er fremdeles i god stand, og nå  skal vi ta fatt på restaureringen - snart, håper jeg.

Gode lenker

Vi er selvsagt ikke verdens beste hageblogg.
Det finnes flust av dem der ute, og ganske mange dyktige skribenter som gjerne også har gartnerbakgrunn.
Vi leser og lærer (prøver og feiler) og vil gjerne anbefale andre å gjøre det samme. For - hagearbeid er faktisk en supertakknemlig jobb;  med lite innsats kommer masse resultater. Og inspirasjon!

En veldig bra portal med pekere til andre hageblogger finner bl.a. her:

En kjempebra veiviser til norske hageblogger

Priklinger og omplanting

Noen dager etter såing begynner det å spire...
Og med det kommer masse (hyggelig) arbeid.
Noen av frøene er nemlig så små at "den smarte måten" å så på nær sagt bare består av at man strør de bittesmå frøene over jorda, mens hånden er i bevegelse - og deretter dekker frøene med jord - mens man håper på det beste.
Noe som i denne sammenheng betyr at man helst ser at frøene er godt nok spredt til at selve priklinge-arbeidet ikke forårsaker for mange frustrasjoner. Spiren på bildet under er forholdsvis stor, det skulle gi en viss pekepinn.

Ikke alle planter skal prikles, vi skal også ha f.eks. erteblomster i hagen her på haugen, og de skal sås direkte på friland etter at faren for nattefrost er over.  
Så tilbake til arbeidet med å prikle om disse små plantene som nylig har spirt:
Det er den første omplantingen som heter "å prikle". Det vil nemlig si å plante disse bittesmå frøplantene av basilikum, timian, sitrongress osv. over i egne potter.

Det er flere grunner til at man gjør det på denne måten, ikke bare er det plassbesparende å så frøene f.eks. i de minidrivhusene vi har stående til forkultivering inne i stuen, vi trenger straks mer plass når så mange spirer skal ha egne potter å vokse i - før de endelig plantes ut i krydderurtehagen ved siden av stabburet.

Større frø, og frø med ømtålige røtter er det bedre å så direkte i egne potter fra start av. Det har vi gjort med solsikkefrøene, f.eks. Å prikle vil altså si å forflytte de små frøplantene fra der hvor de ble sådd - og over i nye potter med mer plass og mer næringsrik jord.
(Kilde: http://moseplassen.com/2008/02/hvordan-prikle)

Sånn ser det pr. dags dato ut i TV-stua der alle spirene står til forkultivering, noe er ennå ikke spirt, men vil nok komme til å spire i løpet av uke 19.
               

De tre sorte, store pottene i forkant er Dalia'er som ble plantet av overvintrede røtter like før helgen.

Her er foreløpig det som skal utgjøre en stolt urtehage litt utpå sommeren; basilikum, oregano, sitronmelisse, peppermynte, sitrongress, m.m.

Agurkurtene er nylig priklet om i egne potter, de vokser kjempefort og skal bli ganske store. De settes ut på verandaen daglig for å herdes slik at de tåler solskinn, vind og kulde bedre.

Vi har e-postadresse!

Hvis du har ideer, eller vil sende inn bilder, eller vil formidle noe annet, som du mener ikke passer inn under kommentarer, kan dette selvsagt gjøres pr. mail.
Adressen er:

hageblogg@gmail.com

Takk for interessen, vi er glade for å høre om absolutt alt dere måtte ha på hjertet.

Ups! - Litt KRISE

Kom mai du skjønne milde, synger vi.

Så kom første mai og skinnende sol, og etter en litt sein morgensamling dro en hel gjeng på klatretur, og litt senere på formiddagen dro stort sett resten av huset ned til Lillehammer sentrum for å se på tog og høre appeller. Jeg og noen få andre valgte å "holde fortet" her oppe på haugen. Litt deilig i grunnen, for selv om jeg er sosial - så merkes det at man tilbringer stort sett all tid i et stort, energisk fellesskap.
Og nå kommer krisen! For: jeg skulle bare kikke raskt på frøene som var plantet noen dager tidligere, og se hvilke av sortene som hadde grodd mest, da jeg oppdaget dette: Mugg! Vrææææl!
Krise! De første tankene som raste gjennom hodet var av type Katastrofescenarioer Light. Jeg vil jo ikke være ansvarlig for at folk blir syke, bare for at de har spist uskyldige, velsmakende krydderurter - som i stedet for gir oss mystiske mugg-sykdommer. Årsaken til dette vrælet var enkel: plastfolien som dekket begeret hadde ikke sluppet nok oksygen gjennom til de plantene dette gjelder, selv om det var laget huller i plasten. 
Jeg tok affære umiddelbart og satte dem ut i sola, mens jeg undersøker videre om tre sorter må plantes på nytt igjen (dersom det er helseskadelig).
Bare så dere alle sammen vet dette: Det skal være helt trygt å spise alt i krydderurtehagen - når den tid kommer. 
Under ligger et bilde av "mugg-angrepet".

Det spirer!

Det spirer! Wow!
Og ikke tok det mange dagene, heller. 
Da jeg løftet på lokket og skulle sjekke i et av "plastdrivhusene" i går kveld fant jeg ut av det hadde gått veldig fort, og nå begynner jobben med å stikle og plante om spirene etterhvert som de vokser og krever mer plass.
Så langt har vi sådd følgende sorter:
Oversikt pr. Lørdag 28. April    
K R Y D D E R U R T E R
Anis -
Isop -
Gressløk -
Fennikelrot -
Dill - (sås på friland så snart vi har forbedret jorden)
Dill - (sås også på friland)
Agurkurt -
Rosmarin - står i kjøleskap til uke 20
Sitrongress -
Selleri stilk - 
Oregano gresk - 
Timian -
Sitronmelisse -
Basilikum rød -
Basilikum -
Kanelbasilikum - 

Såing av frø i uke 17

Uke 17
Denne uken kom vi heldigvis i gang med såing av frø. Prioritert var krydderurtene som skal vokse og bli en frodig kjøkkenhage i en solfylt skråning ved siden av stabburet. En komplett liste over alle de ulike sortene vil bli lagt ut snart. Det vi har sådd er satt til forkultivering inne i TV-stua, slik at alle kan følge med på når det begynner å spire, frem til vi skal prikle stiklinger og plante dem ut i jorden.

Oppe i fjellskrenten

"På Haugen", "I fjellskrenten", eller "Oppe i fjellskrenten". 
Det var faktisk det første navnet jeg kom til å tenke på, og drodlet litt rundt,  da bloggen skulle døpes. Og som mora mi sa på telefonen her om dagen: "Det ligger da virkelig ikke over tregrensa, heller!" Jeg var tydeligvis i gang med å klage bittelitt på vær og denslags... 

Men, det navnet som jeg i stedet for valgte - klinger mer eksklusivt og positivt i mine ører, hehe.... 
Det er noe med å ha valgmulighetene, vi liker gjerne det. Og jeg er vel i en lysegrønn "fase", det vil si full av håp, og uten særlige mislykkede erfaringer omtrent en uke inn i hagebrukets tidsalder. Vi har som smått begynt å så frøene til krydderurtehagen, som kjøkkenlaget skal få nyte godt av - og til syvende og sist absolutt alle sammen nok kommer til å sette pris på.
Vi er altså i gang med å så frø - og ferske skribenter med denne hagebloggen. 
Dette skal være både en slags "Hagedagbok" og et "Arbeidsdokument" i en blogg-drakt.
Selve ideen kom raskt, fordi vi jo er mange som kommer til å ta del i dette med hagebruk - på den ene eller andre måten. Og om interessen for hage er brennende og voldsom fra start, eller den kommer sånn mer snikende etterhvert som spirene gror til vakre blomster og krudderurtene dufter - så er du hjertelig velkommen til å kose deg med hagen.
Og om du har lyst å følge med her i bloggen på hva som skjer og hvordan vi tenker å gjøre alt dette grønne arbeidet utover gjennom våren og sommeren - så blir vi veldig takknemlige for både innlegg og meninger - her i dette store, grønne dokumentet.
Ja, som jo har fått det klingende navnet: 
"På øverste hylle".